Fakta om reinsdyr
Kva et eigentleg reinsdyra, og kva er forskjellen på tamrein og villrein? Her får du svaret på alt du ikkje visste du burde vite om rein – og litt til.
Reinsdyr er beitedyr og spiser bare planter. Kostholdet inkluderer bregner, skudd, gress, mose, sopp og blader. En voksen rein kan spise mellom tre og åtte kilo vegetasjon om dagen. Reinsdyrene spiser mest lav/mose om vinteren, spesielt kvitkrull og gulskinn, men kan også spise andre lavarter om de mangler disse. Beitet er rikt og dyrene spiser hovedsakelig grønne vekster som urter, gress og lyng som har mye energi og proteiner. Reinen er kresen og innretter beitet ettersom når plantene spirer og har mest næringsverdi
Reinen feller geviret på ulike tider av året alt etter alder og kjønn. De største bukkene feller geviret først. Hos dyr over ett år begynner veksten av nytt gevir vanligvis i mars eller april og avsluttes vanligvis i august eller september. Det nye harde geviret, som er på plass i september, vil rein miste til ulike tider avhengig av kjønn og alder. Reinen feier geviret i brunsttiden og feller det før vinteren, mens simlene har geviret til etter kalving om våren. Geviret hos reinen er ferdig utvokst i løpet av august/tidlig september, og det er etter dette basten tørker inn, og reinen tar til med feiing av geviret.
Det finnes om lag 250.000 tamrein i Norge, hvorav mer enn 185.000 av dem er i Finnmark. I og rundt Jotunheimen er det 4 reinlag med en samlet vinterflokk på ca 12.000 dyr. Det finnes også ca 25.000 villrein i Norge, omtrent 7.000 på Hardangervidda. Sammensetningen av flokken er om lag 74 prosent simler, 20 prosent fjorårskalv og 6 prosent bukk.
Bukkene er størst og veier rundt 70-150 kg og simlene er mindre og veier fra 40-100 kg
Levetiden til et reinsdyr er vanligvis 15 til 18 år.
Reinkjøt er viltkjøtt og ikke klassifisert som rødt kjøtt. Kjøttet er magert med mindre mettet fett sammenlignet med rødt kjøtt. Reinkjøtt inneholder mange nødvendige næringsstoffer.
Simla går drektig i ca. 228 dager og føder normalt kun en kalv. Den nyfødte kalven veier normalt mellom 3 og 12 kg. Selve kalvingen skjer gjerne i perioden mai–juni. Reinkalvene blir tidlig utviklet og er klare til å patte mora få minutter etter at de er født. Kalven patter mora den første måneden, før den begynner å spise gress selv.
Paringstiden er i perioden august-november, avhengig av leveområdet. På denne tiden feller bukkene det tynne hudlaget som dekker geviret, og like etter går de i brunst. Hudlaget kalles for bast. De kjemper mot hverandre om retten til å pare seg, og samler seg ofte en gruppe med 10–15 simler
Reinen er utsatt for ulv, bjørn, jerv og gaupe. Spesielt ørnen tar reinkalv
Nyfødte kan reise seg i løpet av den først timen de er i live, og kan begynne å løpe like etterpå. De kan normalt følge mora og flokken etter et døgn. Rein begynne å få sitt første sett med gevir når de er cirka to år gamle, og når modenhet når de er mellom 4 og 6 år gamle.
Reinsdyr kan dekke mellom 20 og 65 km om dagen under vandring, og kan løpe i en hastighet på opptil 60 km i timen. Selv nyfødte kalver kunne slått en olympisk løper.
Reinsdyr er den eneste hjortearten der både bukk og simle har gevir. De får et nytt par hvert år. Bukkens gevir kan bli opptil 130 centimeter langt, og veie opptil 14 kilo! Simla kan gro gevir hvert år som kan bli opptil 50 centimeter lange
Reinen er unikt utstyrt for å leve i ekstremvær. nesen fungerer som en liten varmeovn, og varmer opp luften den puster før luften når lungene. Den kondenserer også vannet i luften det puster inn, for å holde slimhinnene fuktige.
Pelsen fungerer som en slags hudfrakk som ikke bare fanger luft for å isolere kroppen fra kulden. Pelsen fungerer også som en slags svømmedrakt når dyret er i vannet. Reinsdyr er sterke og raske svømmere.
Putene under hovene deres tilpasser seg avhengig av årstiden. Om vinteren trekker putene seg innover; hovene deres blir til en slags ishakke som de bruker for å skjære og grave i isen og snøen, for å finne mat. Om sommeren, når bakken er mykere og fuktig, utvides putene på hovene igjen, noe som gir reinen bedre grep.
Om vinteren må de grave seg gjennom snøen for å finne mat. De graver ved å bruke gevirene og hovene sine, og spiser lav for å få energi, bedre kjent som reinlav.